Bratberg kompaktbrygger + Digiboil

Jeg startet å brygge med en Bratberg V2 Kompaktbrygger. Denne har et maltrør eller silkar som rommer over 7,5kg malt og er da  stort nok til å brygge 25l øl av de fleste typer. Det jeg har savnet mest med denne er litt ekstra volum i selve kokekjelen slik at jeg kan starte med den mengden vørter jeg må ha for å ende opp med rett mengde etter 90 min kok. Den skulle gjærne rommet 2-4 liter mer. 
Bryggeren har fungert meget fint, men har hatt behov for et par nødvendige oppgraderinger. Det første jeg oppdaget var at det er separate utganger på styrekortet til hvert varmeelement. 500w elementet slås på dersom temperaturen faller 1 grad under setpunktet. 2000w elementet slås på dersom temperaturen faller 5 grader under setpunktet. Dette fungerer kanskje til suppekoking, men til ølbrygging der man tidvis ønsker å endre temperaturen underveis har man behov for å styre 2000w elementet med så stør nøyaktighet som mulig. Løsningen ble å la utgangen til 500w elementet styre et 30A solid state relé som gir strøm til begge elementene. Da bruker jeg bryterne til å manuelt velge hvilke elementer jeg ønsker skal slås på at termostaten. 
Bryterne til varmeelementene er ikke vanntette og har nok sett en overkok eller eller to. Disse ble etterhvert byttet da den ene bryteren brant seg. 

I dag har jeg også en 35L digiboil kjele. Denne har samme størrelse som Bratbergen slik at jeg kan bruke maltrøret i den. Den er også litt høyere enn Bratbergen slik at det er plass til mere vørter ved start av kok. Bratberger er derfor blitt skyllevannsvarmer på heltid.

Mesking

For å få blangingstemperatur i malt og vann til å bli lik ønsket mesketemperatur varmes meskevannet til en litt høyere temperatur enn ønsket blandingstemperatur. Har man regnet rett vil blandingen av vann og malt etter noen minutter ha ønsket mesketemperatur.
Jeg sirkulerer under hele meskingen med så lav sirkulasjon jeg greier. Dette gjør at temperaturer blir gjevn og gjør det også mulig å heve temperaturen etterhvert hvis man ønsker det. 

Når meskingen er ferdig etter ca en time varmer jeg opp til 78 grader. Det tar relativt lang tid å heve temperaturen gjevnt i blandingen av malt og vann. Når jeg ser at temperaturen har stabilisert seg lar jeg den stå på 78 grader i 10 minutter. Dette kalles for utmesk. Ved så høy temperatur stopper konverteringen av sukker og man får også en litt mer lettflytende vørter som skylles lettere ut av malten.

Jeg brukte lenge billige sirkulasjonspumper fra EBAY til sirkulering. Dette fungerte fint helt til temperaturen kom opp mot utmesktempratur. Det gjorde at jeg tilslutt kjøpte en slikkelig pumpe fra en norsk bryggebutikk som er næringsmiddelgodkjent og tåler over 100 grader.

Etter at meskingen er ferdig har man egentlig det man trenger for å fortsette prosessen, men det ligger fortsatt mye gjærbart sukker igjen i malten. For å brygge effektivt ønsker man å få med så mye av dette som mulig over i vørteren. Dette kan gjøres på mange måter, men det er her at en slik type kompaktbrygger med maltrør virkelig kommer til nytte. Ved å tilsette vann på 78 grader skyller mann ut godsakene som ligger igjen i malten. Det beste er hvis man har mulighet til å heve maltrøret trinnløst da begynner man først å heve maltrøret når det er fullt i kjelen og kan ungå at vannet som renner ut i bunnen av maltrøret plasker ned i vørteren. 
Det vanskeligste som nybegynner var å finne en effektiv måte å skylle på. Man kan lese at det bør ta rundt 40 minutter å tilsette skyllevannet. Det høres mye ut når man som nybegynner stortsett bare helte vannet over i løpet av et minutt. Jeg kom fram til at løsningen på bildet gir en passe gjevn strøm av vann og tar passe lang tid. Det er ikke sikkert at det er tilfeldig at jeg nå stortsett har en ending kettle effektivitet på over 80% kontra at det var vanskelig å nå 75% i starten.

Jeg bruker samme pumpe til skyllevann som jeg bruker til sirkulering av mesken.

Nedkjøling

Når det gjenstår 15 minutter av koketiden har man siste mulighet til å putte ikke desinfiserte objekter opp i kjelen. Dette er derfor en god mulighet til å putte kjølespiralen opp i den kokende vørteren. Det finnes andre mer avanserte kjølere som kjøler vørteren mens man tapper den fra kokekjelen, men til småskaleproduksjon fungerer sprialkjøler helt utmerket.

Gjæring

Etter at vørteren er nedkjølt til den temperaturen man ønsker å tilsette gjæra på tappes vørteren over på gjæringskar. Jeg lar nå vørteren falle ett stykke på tur med i gjæringskaret slik at luft piskes inn i vørteren. Dette er en måte å få inn det oksygenet gjæra trenger for å spise opp sukkeret i vørteren.

Til ale gjærer jeg stortsett på 20 grader og trenger da bare et varmebelte på gjæringskaret for å passe på at temperaturen ikke faller. Jeg brygger bare lager i de tradisjonelle bryggemånedene når det blir kaldt nok på gulvet i boden til å gjære på 8-10-12. Da passer det fint å gjøre klart et juleøl og kanskje en pils.

Gjæringskarene står mørkt i de 2-4 ukene de trenger for å bli ferdige. Jeg logger også temperaturene slik at jeg kan gå tilbake å se på gjæringsforholdene hvis det er noen øl jeg er spesiellt fornøyd eller misfornøyd med.

Tapping

I starten tappet jeg alt ølet på flasker. For å få kullsyre tilsatte jeg sukkerlake til et rent gjæringskar som jeg overførte det ferdige ølet til. Dette ble så tappet på flasker med hevert og flaskefyller.

Jeg tapper fremdeles en del øl på flasker, men nå tilsetter jeg rent sukker rett i hver flaske fordi det er enklere og jeg opplever at karboneringen blir gjevnere med denne metoden.

I tillegg tapper jeg det meste ølet på fat hvor det karboneres med CO2 fra sodastream-flasker. Fylling av fat går mye fortere enn fylling av flasker og man slipper all flaskevaskinga. Jeg har imidlertid investert i en flaskevasker som jeg bruker til å desinfisere flasker med og til å vaske de ved behov. Uten denne tror jeg ikke at jeg hadde orket å flaske i det hele tatt lengre.

Noen øl må på flaske for å få med alle godsakene, mens en pils gjerne skal være klar og ren uten bunnfall og kan da gjerne tappes på fat og eventuelt fylles på flasker fra fat ved behov.

Gjenbruk av gjær

Jeg har til nå bare kjøpt tørrgjær for bruk i mine øl.
Etterhvert som jeg har fått litt mer erfaring har også nyskjerrigheten på livet til gjærcellene våknet til liv. Brewersfriend.com har en kalkulator som beregner hvor mye gjær man trenger til et spesifikt øl. Det viser seg at mange av de ferdige ølsettene som finnes og få kjøpt nok er litt gjærrig på gjæra.

Det kan ofte være litt vanskelig å vite hva "for lite gjær" har å si for sluttproduktet. Hos meg startet nyskjerrigheten med at mine forsøk på å brygge pils ble preget av en litt merkelig bismak som gradvis forsvant etter mange måneders lagring. Jeg har etterhvert konkludert med at dette er rester av diacetyl forårsaket av for lite gjær.

Jeg bruker fremdeles tørrgjær, men tar vare på gjær enten ved at jeg lager en større forkultur enn jeg trenger til neste brygg og tar vare på noe av denne til neste brygg, eller ved å vaske gjæra etter et brygg. Jeg har også testet å sette nytt øl rett på hele gjærkaka fra forrige brygg. Dette virker jo veldig enkelt, men min erfaring er at siden mye av gjæra allerede har gått i dvale når man tapper det første brygget vil forsinkelsen i neste gjæringsprosess være relativt stor. Det vil si at gjæra bruker en del tid på å begynne å jobbe på nytt.

Den metoden jeg har fått kortest forsinkelse eller lag time med er når jeg har brukt en forkultur som jeg har tilsatt litt ny vørter laget av maltekstrakt i starten av bryggedagen. Da har gjæra allerede startet å jobbe før den tilsettes i gjæringskaret.